Songbird On Departure

Is Consumerism Killing Our Creativity?

2011-01-04T21:05:00.000-08:00

"For humans, this desire to search is not just about fulfilling our physical needs. Panksepp says that humans can get just as excited about abstract rewards as tangible ones. He says that when we get thrilled about the world of ideas, about making intellectual connections, about divining meaning, it is the seeking circuits that are firing.

The juice that fuels the seeking system is the neurotransmitter dopamine. The dopamine circuits ‘promote states of eagerness and directed purpose,’ Panksepp writes. It's a state humans love to be in. So good does it feel that we seek out activities, or substances, that keep this system aroused."

Article - Is Consumerism Killing Our Creativity?

I think the problems we are facing these days are all the options we have.It's just too many to choose from. Distractions are everywhere.

Sleeping

2011-01-04T20:53:00.000-08:00

Little Lion Man

2010-12-31T16:54:00.000-08:00

do you love it?

2010-10-10T13:26:00.001-07:00

2010-10-10T13:19:00.000-07:00

2010-09-15T01:39:00.000-07:00

“Imagine being born into a dream: a mass illusion transformed over thousands of years by billions of people into what today you call reality. The billions of people subdivided into territories they called countries, into belief systems they called religions and into groups they called races. Countries subdivided into states, provinces and cities, which then subdivided into neighborhoods that subdivided into buildings or single-family homes. Religions divided into conservative and liberal sects, which then grew into more conservative and liberal branches. Races divided themselves by all of the above, including color, tone, ethnic makeup, and financial status. Each group then teaches and defends that its way is the way and its truth is the truth, and each group creates its own reality out of what it believes. Each group then tries to sell you on its current forms and laws, telling you that this is what is “right.” Each teaches you that the closer you are to following its form, the happier, more successful and peaceful you will be. And somewhere deep within, you know that it is your right to be happy and to be at peace. So you buy into it, and regardless of how little sense the illusion makes, you keep participating for if you stop you will be judged as an outcast, a trouble-maker, a bum. You are taught that if you stop participating in the group’s way of life, your hopes for happiness, success and peace will also end. The group tells you that if you go against the norm, you will not find happiness, peace or success. So you buy into the illusion the group offers, believing that there is no other way. You carefully weave and contour the illusion into one you can live with for now. But my friend, regardless of how you choose to weave, contour and experience the illusion, it is still an illusion.”

- James Blanchard Cisneros

for t h e mothership

2010-08-22T02:21:00.000-07:00

In New Zealand, reporting.

There are kiwis everywhere. silence.

Walking up-side down has made me dizzy, I can't tell if I have two or fifteen feet.

Fat cat napping.

Over.

All Things Beautiful

2010-07-12T03:33:00.001-07:00

monsters and ghosts

2010-07-11T17:38:00.000-07:00

//iheart-photos

Reisen til skyenes land

2010-07-11T15:59:00.000-07:00

Reisen til skyenes land

Jeg har lagd reiseblogg for utvekslingsåret mitt, som starter om.. to og en halv dag. Hva kan jeg si? Jeg er vanvittig spent, det er det jeg er. Har et akvarie rundt hodet, en tentakkel rundt hjertet og et anker i magen.

Sommerferien så langt

2010-07-11T11:03:00.000-07:00

Wuuuuh!

Jeg har glemt å fortelle hvordan Volumfestivalen var. Og det var kjempeflott! Jeg møtte så mange nye og trivelige mennesker. Alle var så åpne og vennlige, og festivalen ble helt strålende. Dit skal jeg garantert dra til neste år også! Jeg var med på å male, dekorere, være vakt, rigge.. altså litt av alt. Fikk med meg mange konserter, selv om jeg er under atten. Høydepunktet var nok trippelkonserten med Moddi, Einar Stray og Therese Aune, det var rett og slett magisk. Jeg håper at festivalen fortsetter i mange år til! Alle som bor i nærheten av Elverum burde nesten pålegges å ta seg en tur dit.

Også har jeg vært på Jeløya og besøkt Kristine! (Nei, ikke meg selv). For et sommerparadis! Jeg skulle ønske at vi også hadde mulighet til å tilbringe deler av ferien på en sommerhytte.

Den superfine krabben Kristine tegnet da hun var liten. Jeg synes den er så nusselig.

En hårete larvevenn.

Og selvfølgelig fisket vi krabber! Her hadde de blitt sluppet fri igjen, og var litt forvirret angående hva de skulle finne på nå. Det var en del brennmaneter der, så det var ikke alltid så fint å bade. Men med en gang de forsvant ble det fryktelig fint, må jeg si. Og jeg ble veldig glad da jeg fant masse stjøstjerner som krøp langs brygga. Da det var på tide å dra hjem, hadde jeg klart å samle sammen noen kilo blåskjell og andre skjell. De har jeg lagt en del planer for.

//foto: privat

the divine bird

2010-06-30T13:48:00.000-07:00

Today I saw a crow settled on top of a wire. it was sunset and the light was brilliant. Whenever the bird moved to prune his feathers or take a look around, the light would hit his feathers and make them dazzle vividly of all might. A brief second the vagabond lit up and altered into a divine being. Then it got back into its original posture, and the bird was a bird again. He didn't seem to notice, he was simply enjoying the view.

The Swan

2010-06-11T14:34:00.000-07:00

//flickr

Jeg leser en bok av Roald Dahl (alltid vært, og vil alltid være en av mine yndlingsforfattere) for øyeblikket. Den inneholder sju små historier. En av dem heter "The Swan", og den traff meg så hardt på en trist, vakker, grusom og sint måte. Jeg fant den igjen på nettet. Den bør virkelig leses.

The Swan by Roald Dahl

Også kan jeg samtidig anbefale en fin sang å høre på samtidig. Gjerne på repeat. Den er altfor kort.

Jeg liker ikke at så fine sanger er så altfor korte.

"Moon Pulls" - Múm

dagene går

2010-06-11T08:03:00.000-07:00

Blomstene og Den Blinde Trostefuglen

2010-06-09T00:25:00.000-07:00

Jeg stod og knipset av døde og stygge blomster på jobben i går. Da fór en tanke gjennom hodet mitt. Jeg var som Døden, jeg hentet de døende. Når jeg så stod og så utover bordet med over hundre like blomster som var vendt opp mot meg, ble jeg litt trist. Selv om de friske var vakre nå, måtte det bli til at jeg eller en annen måtte plukke dem igjen senere. Men det kommer alltids nye opp igjen, hvis vi er flinke til å hente inn de syke.

Senere den dagen fant vi en fugl som satt under et av langbordene utenfor. Det har fossregnet i hele dag, og den lille trosten var gjennombløt. Det var polakken som jobber her som hadde tatt dem med inn. Han syntes det var underholdende. Jeg tok med meg fuglen inn, det var ikke vanskelig i det hele tatt. Trosten var helt rolig og lunken. Jeg kjente pulsen dens gå i høygir, så jeg skyndte meg å legge den i en pappboks med tørkepapir under.

Hadde han vært i fin form hadde jeg latt den være, men det var den ikke. Øynene var tette. Jeg vet ikke hva som feilet den. I boksen blåste den seg opp av kulde, den virket så fraværende og sløv.

Jeg tok med meg trosten hjem. På et eller annet tidspunkt hadde jeg bestemt meg for at jeg ville gi den en ny sjanse. Jeg syntes fryktelig synd på den. Nå som jeg hadde gått og hentet døde blomster hele dagen, ville jeg prøve å gi nytt liv til fuglen. Jeg fikk den med meg i en lukket pappboks med lufteåpning, da jeg kom hjem lå den helt rolig i boksen og sov, til tross for at jeg hadde syklet med den og boksen gynget som i urolig sjø. Jeg satte boksen i det varme badet, utenfor rekkevidde til katten min, og dekket bunnen med et håndkle. Jeg prøvde opptil flere ganger å gi Trosten mat, men han orket ikke. Han reagerte knapt på at jeg var der, og det virket som han sovnet nesten med en gang jeg forlot rommet. Å, han var så sliten. Jeg så at han fikk tilbake varmen etterhvert, for han blåste seg ikke opp lenger. Så jeg lot han være, slik at han fikk hvile seg i den mørke boksen.

I dag fant jeg ham død. Det virker som han bare tippet over og døde. Jeg hadde planlagt å ringe dyrebeskyttelsen i Bergen etter tips fra en venninne av meg. Men nå er for sent. Nå må jeg være Døden igjen for å hente og begrave ham. Jeg tror ikke at jeg forlenget døden hans på en negativ måte. Jeg tror han sovnet inn. Håper jeg.

Men det er som med blomstene. De varer ikke for all evighet. De blir også bli syke og gamle, og da må man ta hånd om dem. Ellers kommer ikke de unge og friske frem. Sånn er livet. Det er mange andre troster som vokser opp. Men denne karen greide det ikke. Skulle ønske han gjorde det.

//bilder: private

Mountain Chief

2010-06-07T06:11:00.000-07:00

//wiki

2010-06-07T00:28:00.000-07:00

2010-06-06T14:17:00.000-07:00

Only 38 days left until I leave the northern hemisphere and travel to the other side of earth.
For how long will I be walking upside down?

http://www.flickr.com/photos/davidwallace/2256874441

ulvehodet og den filippinske mannen

2010-06-04T12:58:00.000-07:00

Aaaah! I dag tidlig våknet jeg opp sint. Skal jeg forklare hvorfor?

Jeg drømte.

Noen detaljer er litt tåkete, men jeg skal prøve å forklare.

Det var i nabolaget mitt. To ulver. Jeg stod og stirret tanketomt ut mot et hus, da den ene kom luskende. Så var det også plutselig en annen der. Den ene ulven virket gammel, skjør og snill. Den andre derimot virket mer truende og farlig. Så åpenbarte plutselig en sau seg (kanskje den hoppet ut fra en busk eller noe, jeg husker ikke). Den ene ulven, antageligvis den 'slemme' (det er det som gir mest mening), gikk bort til sauen som stod helt stille, og begynte å dytte og gnage litt på den. Ulven begynte så fingerferdig å klore av centimeterlange hudstrimler av sauen, som den spiste. Den stirret på meg og smilte, og sa ikke et ord. Så sa noe stopp hos meg, og jeg bestemte meg for at nok var nok. Jeg dro med meg ett stykk slem ulv og opprevet sau bort til huset og satte dem fra meg på gårdsplassen. Skulle visst ringe veterinæren.

Da jeg kom ut igjen, var de ikke der. Jeg snudde hodet og så et avrevet ulvehode med gapende øyne falle ned i søppeldunken oppå resten av kroppen. Jeg vet at sauen også var død, men så den aldri igjen. Det stod en mann med filipinske trekk i oppkjørselen ved en truck og smilte. Han så veldig fornøyd ut med hva han hadde gjort. Jeg var helt forvirret.

Nå husker jeg ikke om det var den slemme eller gode ulven som var i søppelkassen, men jeg tror det var den gode.

Så braste det helt for meg, og jeg skrek med lungenes kraft mot mannen og skjelte ham til de grader ut. Jeg tror jeg kalte ham for "et forferdelig menneske" o.l. Mens jeg vellet ut med negativ fråding, krympet mannen seg mer og mer, og så til slutt riktig trist og lei seg ut.

Også våknet jeg. Sint.

Jeg tror. Jeg tror at... mannen trodde han gjorde meg en stor tjeneste. Han drepte ulven, dyret som spiser og skader alt budskap. Ulven er alltid den store slemme, det er det vi har vokst opp med å høre. Men jeg vet ikke om det var den gode eller onde ulven han drepte. Men jeg er veldig sikker på at det var den gode, og at det var derfor jeg ble så ekstra sint. (I etterkant har jeg blitt litt flau over hvordan jeg skjelte ut mannen. Jeg leser nemlig "To Kill A Mockingbird" for øyeblikket. De som har lest den vil skjønne hvorfor)

Kanskje har disse karakterene i drømmen min også symboliske betydninger? Er det slik at jeg prøver og prøver å ordne opp i ting som gjør uskyldige urett (ulven tar sauen), men mislykkes, fordi meningene mine strider mot det andre mener? Eller at jeg rett og slett ikke har kontroll over det som skjer? Det hele endte jo også med at feil ulv ble tatt.

Så er det også en mulighet at drømmen har oppstått av små ting fra de siste dagene. I naturfagen diskuterte vi om ulveproblemene til sauebøndene, og den filippinske mannen kommer fra et bilde i en presentasjon jeg lagde i fjor.

Å, jeg vet ikke. Jeg prøver å se etter tegn som kanskje bare er vissvass uansett. Men jeg er så interessert i de drømmene jeg husker.

Visste du forresten at de personene vi ser i drømmene våre, alltid er personer vi har sett før? Det kan være alt fra ansikter på tv eller som vi har sett på gata. Hjernen har gjemt disse ansiktene dypt nedi et sted der sola aldri skinner. Jeg husker jeg leste det et sted. Jeg husker også denne historien om en drømmemann som har invadert mange tusen folk sine drømmer:

This Man

2010-05-24T11:35:00.000-07:00

In a train that goes really fast
Overtaking those trees at last
But we don't care about that
We are not scared of it
Maybe I'll see you again
Maybe I'll trust in a friend

I'll wait until there's you
I'll wait until there's you

From a plane that flies really high
I can see the stars fill the sky
But we don't care about that
We are not scared of it
Maybe I'll see you again
Maybe I'll trust in a friend

Apparatjik - "FERRETING"

The Old Days

2010-05-21T12:38:00.000-07:00

Å, sliten i bena. Har vært på skole og jobb siden fra åtte til åtte. Men det må til hvis jeg skal ha nytt kamera (også er det så godt å komme hjem i tillegg).
Har egentlig ingenting fornuftig å si. Fin sang av Dr.Dog. Også har det vært fint vær i dag.

Disney's Fantasia 2000 - Firebird Suite

2010-05-20T04:34:00.000-07:00

Wow.

Så nettopp hele Fantasia 2000. Animasjonene er så fantastiske, det er vanskelig å velge en favoritt. Men Firebird Suite er helt utrolig.

Summertime Clothes

2010-05-17T10:14:00.001-07:00

present

2010-05-13T02:16:00.000-07:00

I dag er roligdag. Er småsyk, så det blir ingen blomster, kassejobb eller damer langt over overgangsalderen i dag. Jeg skal heller analysere dikt, tegne krusseduller, drikke te og legge planer for hvordan vi skal redde miljøet. Og høre på musikk.

Forresten, så har jeg laget meg en tegneblogg.

http://khanran.blogspot.com/

Så da poster jeg alle tegningene mine der, istedenfor å ta det en sjelden gang her. (Fin idé, Kristine!)

Scientists Are Puzzled

2010-05-11T03:27:00.000-07:00

http://www.gunshowcomic.com/d/20081030.html

2010-05-04T10:50:00.000-07:00

http://www.flickr.com/photos/khanran/

heihei nz

2010-05-04T08:06:00.000-07:00

Nå er det ikke lenge til sommer. Heller ikke lenge til jeg skal til New Zealand, for et helt år. Er ikke det litt vilt? Jeg skal til Whakatane, lære å surfe, lære å lære, svømme med delfiner, gå meg vill i skogen, se hvaler, ha saltvannshår året rundt, møte nye mennesker... Er du litt grønn i ansiktet? Jeg må nesten vise litt bilder derfra!

Bilder fra Flickr og Google

Jeg reiser i Juli. Før det skal skoleåret ende, sommerferien starte, hagenissejobben komme skikkelig i gang, muligens reise til tyskland og til slutt avrunde det som frivillig kunstassistent på Volumfestivalen. Det blir snasent det.

2010-04-29T11:45:00.000-07:00

Jeg tror at hvis jeg skulle vist en, kun én, kort film til et romvesen for å fortelle noe om menneskeheten, hadde denne vært blant en av valgene.

Momentum of Chaos

2010-04-29T11:44:00.000-07:00

Jakta på guten med munnspelet

2010-04-27T03:38:00.000-07:00

Klatsj, klatsj, klatsj.

Føttane mine dansa over den gloheite stranda. Sanden knasa og knurra. Det skulle godt gjeres å ikkje bli brent på slik ein kvelandes sommardag. Eg stoppa opp og tok eit djupt andedrag. Fora meg spreidde den grøne flekken av minnar seg ut som fuglar, den dreg havet til seg og smilte lunt. Hjartet mitt hoppa – det var så lenge sia. Det vesle sommarhuset låg gøymd i famnen til det rufsete landskapet, det såg ut som om det klynga seg til graset som bølgja seg etter vindens pust. Eg vinka, sjølv om eg visste at dei einaste som kunne sjå meg no var trøtte måker og fisk som bobla under vatnet. Det føltes riktig. Det var som om skuggen hans fortsett satt der.

Eg børsta bort sanden eg hadde mellom tærne og gjekk nærmare det kvite huset. Taket var morkent og heldt på å falle saman, og når vinden blåste langs ryggen av landskapet, gav huset frå seg eit høgt og trøtt stønn. Fingrane mine greip om det lause handtaket og eg pressa ned, blodet i henda mine strøyma til og sveitten klistra til då dei slapp grepet. Døra stod stille eit augeblikk føyr vinden hylte og smelte den inn i veggen. Det var kaldt der inne, det føltes heilt gjenglemt. Men det var det ikkje, eg hugsa jo alt no. Det var som om varmen slo ut mot veggane og fargane kom tilbake. Alt stod slik det pleidde å stå. Ikkje ein identisk stol, enkle bokhyllar, ei lekekiste og eit svært frynsete teppe. Til høgre var kjøkkenet, med blå og kvite porselenstallerkenar, eit loslite raudt trebord med alt for mange skuffar på, blomstermønster på titt og tatt og eit par fotografiar på veggane. Eg lukta pannekaker og frukt med melis.

Men eg sprang mot den smale trappa som mangla steg. Opp og opp og opp, heilt til eg såg sollyset kime melodiøst ut frå ein sprekk i taket. Eg bøygde meg ned under den senga hans, og lausna den hullete planken. Der låg dei.

Sommar, lik denne dag.

Vi rodde ilag

Munnsmil. Smilemunn. Munnspel.

Laust og latterleg, vi var berre barn.

Årane plaska

Og som du veit, skulle jo sommarferien berre fortsette og fortsette og fortsette heilt til livet var snudd opp ned. Kvardagen var glømt for lengst. Det var berre oss og dom.

Minna gnistra stolt mot meg. Eg pusta bort støvet og dei gispa etter luft og skreik av glede. Så lirka eg planken tilbake på plass og fløyg ned, og ut døra. Den blå himmelen bretta seg atter ein gong ut for meg. Eg pusta, eg hugsa, eg tenkte:

Været er som deg, eit søndagssmil med lange dykk og jordbær.

Hadde berre ikkje tida gått så fort som regnet, hadde berre du ikkje løypt dei slitne bena dine av deg, hadde berre ikkje du rodd så langt. Då skulle eg ha tatt deg igjen.

Kanskje eg fortsett kunne klare det. Eg håpet at vinden ikkje hadde stålet deg. For det ville vore svært. Kanskje eg kunne sende deg eit brev. Kanskje eg berre skulle fly. Det syntes eg var ein god idé.

bilde av: http://alandarocks.deviantart.com/art/Summer-94390801

The White Wave

2010-04-21T03:15:00.000-07:00

The White Wave

“Chappa chappa chap”

The strange sound rushed through the dark forest.

“Chappa chappa CHAP!”

In the distant a hypnotic drumming noise called. Something hissed.

“CHAP CHAP CHAP!”

The animals started growling their lungs out as the fireflies lighted up their tails. It was as if the whole forest stood on fire. Foots in search for shelter trampled upwards the hills, the wind howled and lifted them up, as the stars communicated with the fireflies. The trees squeaked and shook of their leaves. With a wheezing breath they stopped on top of the hill. Then suddenly, it all stopped. The animals held their breath and let their bright eyes glide over the sight of the dark forest. They sharpened their ears, in search for the rushing sound that grew louder and louder. It made such a terrifying sound, they thought. Then they saw the top of the raging wave. It came towards them like a hoard of angry mustangs, white, shiny and foaming with arousal. It engulfed the whole forest in one big embrace, squeezed in through the trees who simply could not get away. The animals felt nothing. They all thought to themselves - “These nightmares are so realistic and awkward nowadays”. The waves effervesced up towards the air.

So they fell asleep again.

This nightmare was a strange cause. It was not dreamt by just one of the animals, but all of them, united.

The next day, all that could ever be seen was tragedy. Corpses drifted around in the white water surrounding the forest floor. The whole forest was flooded, and that had severe consequences for a lot of the animals. There existed a big problem. Because you see, some of the animals had an ancient casting system, that split them into two. What exactly the difference between those two were, had for most animal been almost washed away as the years had passed by. Now it was up to what kind of ancestors they had that told them if they were in the higher or lower class.

For a couple of years ago, the red coated owls had a big fight. The higher class of owls, those with the most brilliant red shine in their feathers, refused to live with the lower class whose feathers were as bleak as withered cherries anymore, and made them so move down from the bumpy, green hill their houses stood on, to the dark forest floor. The already existing disgust now grew in a tremendous scale. As they were living united, the higher class of owls had made the lower class of owls work for them. They made them collect seeds, nuts, roots, eatable flowers and fruits. After the banishment, the higher class owls contacted the pack of wolves that roamed the darkest part of the forest, and made a deal with them so that the owls could get fresh meat delivered. The lower class had never felt their stomaches cringe more than at the day they saw the sight of the higher class engulfing the bloody meat of their forest companions. The thoughts of perfection had made their hunger grow bloodthirsty.

As the white water clashed through the forest floor, the houses of the lower owls were crushed. They snapped out of their united nightmare and jumped up in the trees, some did not make it. This would not have happened to them if it was not for the banishment. The white liquid swirled around, and took color from the blood. As they looked up to the higher owls, they saw that their houses stood peacefully on the exact same spot as before. The world looked like heaven up there.

“How is it that we have to pay for the sins of those who kicked us in the face?” one of the owls asked that day. No one knew the answer. They kept staring.

As the days passed on, the owls started growing tired of living up in the darkness of the trees. Sure, they were as thankful as they could be to the trees who had to carry their weight. But their hunger and their minds piled up restlessly. The worst thing was that the higher owls never looked at them, not once. It was as if they pretended nothing had happened. At that point they were the most ignorant animals of the woods. About all of the other animals were screaming about this disaster. They had lost someone they cared about, and many had lost their homes. They did not care about the casts anymore. The higher owls just kept their beaks up in the skies, ears closed and eyes shut.

As days turned into weeks, some of the owls got so famished that they simply fell of the trees in exhaustion. Some of the other birds tried to help them, giving them a bit of their sparsely saved food. They had the possibility to get around in the forest. But it was no use for the owls. They could not fly as swiftly as the barn swallows and neither as graceful as the golden eagles. And they could not swim in the water like the ducks either, but that was also out of question. It was at this point of despair, a great idea came up.

The owls built an ark.

With the assistance of the kind trees, who let them cut of their wounded branches, and the flying squirrels who got them what else they needed, they slowly created their floating chance. It was not a sight for the Gods at all, but for the owls it was simply perfect. Yes, almost a wonder. It was large and as dark as the forest itself, and could carry twice as many owls as they were. Some of the owls even decorated it with tiny shells that had drifted with the water. The mood was cheerful amongst them now, and they did not look up to the higher owls as much as before. As they put their last touch on the finely weaved sail made of leaves, a dance broke out. The other animals put interest in this and joined them. They wished them good luck, and were almost as happy as the owls themselves to see that finally something good occurred to them. The dance went on and on, as the owls boarded the ship together with some of the animals that wanted to escape the forest too. The animals breathed and blew air into the sail, and the boat started drifting through the oddly colored water.

Through all the noise, no one heard the surprised screams that came from the hill. The evergreen hill slithered down to the water in a manner like lava. As the weeks since the wave had passed, the white water had soaked up the fine hill till its consistence was like mud. The hill kept fighting as it tried to keep itself in place, but was so tired at this moment that it simply just collapsed. The rich owl's houses fell apart and dived into the water, with the flightless owls trapped in the vortex. They screamed their hearts out, but no one noticed. At their last seconds flew by they could see the ark and the owls and the animals dancing and singing as happy as clams at high tide. The immersed owls then died through submersion in and inhalation of white bloody water. Death by drowning.

The ark floated with a big cheer out through the legs of the trees, out from the blood, out from the dark forest, into the endless ocean. The white water gradually faded away and was replaced by a bright blue ground ocean.The rays of the sun lighted up their ruby red coats. They shone even brighter than the red of the rich owls had. As they looked back towards the island, they saw the destroyed hill, and bowed their heads. That would never happen to them. They were going to find new land.

The End

Go Do

2010-04-15T11:43:00.000-07:00

Go Do from Arni & Kinski on Vimeo.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men det må være slik fuglenes egentlige sang høres ut. I hvert fall klarer ikke jeg å slutte å se og høre.

hello sweetheart

2010-03-31T01:55:00.000-07:00

High Hopes

2010-03-30T05:55:00.000-07:00

Pianospillet er noe av det vakreste nå for tiden.

xenophobia

2010-03-29T02:16:00.000-07:00

The farm's three llamas had never been the most outgoing bunch, and neither did they know of any other way to live their life. That's when the dog came up to them, and tried to show them how to dance and run for fun.

Those words sounded strange for the llamas. Fun. They did not like it.

"Come with me, I will show you a new side of life!" the dog barked.

He was a stranger. They spat and gave him mean looks.

"We don't want any of your 'fun' business. Go away, our lives are perfect, we don't need you" they said.

And so they dismissed him.

xenophobia - fear of the unknown

Parasite og Dinorun

2010-03-18T09:28:00.000-07:00

Jeg har to spillanbefalinger som jeg har moret meg kongelig med de siste to ukene.

Det første bildet kommer fra spillet "Parasite". Du spiller et lite, ondt og illeluktende romvesen som skal ta over en fredelig og vakker planet (grafikken i spillet er utrolig flott!). Han har muligheten til å ta over andre dyr ved å hoppe oppå dem, og kvitte seg med dem (sprenge dem) ved å trykke på x. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har utbrytt "JEG SPRENGTE!!!" mens jeg har spilt det.

Nummer to er fra "Dinorun". Du er en liten gul dinosaur som skal springe bort fra verdens undergang, i søke etter et paradis der du fredelig nok kan bo sammen med dine egne og knaske i deg små dyr. Kjempeartig og nervepirrende.

Parasite

Dinorun

the birds are getting confused

2010-03-18T09:26:00.000-07:00

En Vill Hest

2010-03-11T02:40:00.000-08:00

The Troublemaker

2010-03-07T02:56:00.000-08:00

T-shirt

sweetness, don't cry

2010-03-06T14:22:00.000-08:00

Hvordan å faktisk kunne innse det før det er for sent?

2010-03-02T10:47:00.000-08:00

13. Februar var jeg på Mews ekstrakonsert. Det var stort, og fantastisk. Men det jeg ikke kan begripe - er meg selv. Dette var tredje gang jeg fikk sett dem på under ett år - mer enn hva jeg kunne ha ønsket meg. Men hodet mitt var ikke helt med. Nå har jeg vært helt hodestups forelsket i Mew i over to år alt, og har konstant drømt om å endelig få se dem live. Og når jeg endelig fikk gjort det, så kunne jeg ikke fatte det. De stod foran meg, musikken tordnet, hadde jeg vært en slags supermannpsyko kunne jeg sikkert klart å storme opp og rive tak i buksekanten eller skoen til en av dem. Kroppen min kunne ikke fatte det. Overhodet ikke. Uansett hvor mye jeg prøvde å få meg selv til å innse det, føltes det ikke som om jeg var et av de heldige individene som fikk oppleve noe så stort som å se en av sine mest kjære ting i verden. Jeg danset og sang og klappet og skrek, men jeg følte det liksom ikke, jeg følte at jeg ikke. var. tilstede.

Så var konserten slutt. Og så kjente jeg noe. Noe. Noe som vokste, for hvert minutt etter at den triste personen kjørte avsted i bilen sin på slutten av Louise Louisa. Det ble større og større, for hvert kvarter, hver time, hver dag. Resten av uka satt jeg med en ballong inne i brystkassa. Jeg var i lykkesrus. Nesten som å være forelska. Først da skjønte jeg at jeg hadde sett dem. Hvorfor kom konserten til meg først da? Det er det jeg ikke skjønner. Nesten som om jeg ikke klarer å fatte at Mew egentlig eksisterer. Det er rart. Men jeg vil se dem igjen, og igjen, og igjen og igjen - jeg får ikke nok. Lurer på om det er flere som opplever ting slik som jeg.

Det er det jo. Hadde vært artig å høre.

the comical bird

2010-02-16T10:02:00.000-08:00

Barreleye

2010-01-28T02:02:00.001-08:00

Mer fisk! Den heter Barreleye og har et gjennomsiktig hode. De to grønne klumpene er øyne, og de kan den rotere rundt så fisken faktisk kan se kroppen sin. Jeg vet ikke helt, men jeg synes den er utrolig stilig.

Oppsummering

2010-01-24T12:44:00.001-08:00

Å sole mio, nå er det over en måned siden siste gang. Men jeg har en slags unnskyldning for det.

1. Man kommer ikke på noe. Eller glemmer å skrive.

2. Tiden går

3. Det skjer ting som er obligatorisk å skrive om. Jul og sånn.

4. Det hoper seg opp.

5. Det blir så mye.

6. Man unngår å se på New post knappen, for man vil ikke skrive oppramsingsinnlegg.

Derfor tar jeg det kort.

Jul. Tyskland. Syngende lillebror. Ikke noe snø. Nyttårsaften. Bam bam pang knitreknatre. Drar hjem. Skole. Kaldt. Kjempekaldt. Iskaldt. Permafrost. Kvier seg for å gå ut. Tempermannen blir snillere og mildere. Film. Tegnetegnetegneskole.

Så har jeg også lagd meg en egen sketchbook på ConceptArt, hvor jeg er blitt veldig flink til å oppdatere. Her er den:

http://conceptart.org/forums/showthread.php?t=117838

Også har jeg blitt veldig glad i å se på film. Filmer av Coen brødrene, The Tin Drum, Amelie og mye mer.

Strutseløp

2009-12-16T01:22:00.000-08:00

A Jacksonville, Florida, man with an Ostrich-drawn cart, circa 1911

I noen land - som Afrika - er det en helt vanlig ting å ri på og konkurrere med strutser.

Sånn ellers er det ganske uvanlig.

Strutsene blir utstyrt og ridd slik som konkurransehester; bitt, tøyler og spesiallagde saler. Det at den er raskere enn hesten tar igjen for at den er så sta og vrang å styre.

Strutseløp er selvfølgelig langt mer interessant enn hesteløp.

Snart jul snart jul!

2009-12-14T08:01:00.000-08:00

Det ser ut som vår her, det er nesten litt leit. Nå skal jeg snart på trening men DET er virkelig uinteressant.

Dagene går vekk til skole og skole og skole. Jeg gleder meg til ferie! Da skal jeg til Tyskland og kose meg. Det er fælt at jeg ikke har snakket med pappa eller Alexander på så lenge. Å holde kontakten har aldri vært min sterke side (spark meg bak).

Uansett har jeg nettopp vært hos Kristine og holdt overraskelsesbursdagsfest for Jonas sammen med henne, Kristina, Nanna og etterhvert Theo.

Nå er det... 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 til ferie. Flaxkalenderen min er bare juggel forresten. Jeg NEKTER å tro på at hver andre person vinner! Puff.

2009-12-01T05:59:00.000-08:00

From the moment we are born and hear our parents lips flutter streams of whispered tales, we crave for more. "Tell me about the little bear just one more time, please! I promise I will sleep afterwards!"

And then our parents would sigh and tell us about the boy and the bear yet again. Even though we had heard it seven times the past month already.

we're stardust

2009-11-30T12:45:00.000-08:00

Mewkveld

2009-11-22T02:59:00.001-08:00

Ååå, sommerfugler - sommerfugler! Det føles som om jeg skal lette avsted til himmelen. Mew konserten i går var så fantastisk til de dager. Jeg og Kristine møtte noen Frengers fra mewforumet, før vi gikk til Sentrum scene. Oppvarmingsbandet het Tzars, og de var ikke så aller verst, synes jeg.

Men det var da Mew kom at hele salen eksploderte.

De åpnet med en del gamle slagere, før satte i gang med ting fra det nye albumet, pluss flere eldre låter. Jonas spilte New Terrain + Nervous + She Came Home For Christmas på piano. Jeg trodde jeg skulle smelte. Det var så vakkert.

Ogsåogså var det to ganger der Jonas holdt mikrofonen ut til publikumet. Da smilte han. Jeg følte at han så på meg noen ganger da han så oppover mot galleriet, der vi under atten år satt (VI FIKK IKKE LOV TIL Å STÅ AV DE GRETNE VAKTENE >:( ). Da gikk det plutselig frysninger gjennom meg. Jeg sverger. Under Hawaii kom det opp dansende reinsdyr, som han hadde lagd. Hvor utrolig er ikke det? Jeg har til og med kapret meg en t-skjorte med dem på, pluss en bag og enda en t-skjorte. Bo takket oss masse, og de fortalte oss at det hadde vært deilig å spille for oss. Doktoren spilte faktisk på gitar i løpet av Snow Brigade, det overrasket meg.

Og selvfølgelig avsluttet de med Comforting Sounds. Hjerteskjærende vakkert.

Jeg vil tilbake. Det er nesten så jeg gråter nå. Er det virkelig mulig å elske et band så høyt?

hi

2009-11-20T14:34:00.001-08:00

hi
Originally uploaded by Khanran

Jeg surrer litt

2009-11-20T14:18:00.000-08:00

Nå prøver jeg meg frem med et annet utseende på bloggen. Jeg ble så lei av at templaten jeg hadde var så "smal" og skjærte i stykker bildene mine. Det er et spørsmål om html kunnskaper, men det har ikke jeg, så da får det bli slik inntil videre. Får se hvordan dette blir x: Hvis jeg ikke liker det bytter jeg tilbake til den smale sti.

Nu er jeg hos Kristine, og ser på Senkveld c:

Jeg liker, og skjønner forresten ikke at folk avslutter samtaler med

hei!

true-blue
Originally uploaded by Khanran

2009-11-19T14:18:00.000-08:00

i'm an owl with tired eyes
i'm a scarecrow in disguise

Seabear - Arms

En fin side: http://www.inbflat.net/
Liker du å lage pene melodier?

yet again

2009-11-19T14:16:00.000-08:00

I overimorgen, på lørdag, da skjer det noe stort. For meg betyr det all verden og mer til.
Jeg skal se Mew på Sentrum scene.
Hjertet mitt bobler.

(500) Days of Summer

2009-11-17T13:53:00.000-08:00

If Tom had learned anything, it was that you can’t ascribe great cosmic significance to a simple earthly event. Coincidence. That’s all anything ever is. Nothing more than coincidence. Tom had finally learned. There’s no such thing as miracles. There’s no such thing as fate. Nothing is meant to be. He knew. He was sure of it now. Tom was… he was pretty sure.

sometimes

2009-11-08T07:18:00.001-08:00

the day we went to the big, blue sea

2009-11-03T13:45:00.001-08:00

that was the day i talked to seagulls through a telescope

the day we sat a-sail

it made no sense, because

i found a daisy, floating in the sea

and we were too nimble to see

that she held a letter

with washed-away mercies
adrift, no anxieties

sinking into the day we went to the big, blue sea

beach by ~kumiwi on deviant ART

mareritt kanskje

2009-11-01T14:01:00.000-08:00

I natt drømte jeg at jeg hadde revnet opp. Fra midten av brystet og ned til magen hadde jeg en bred mørk skorpe, som åpnet seg opp til et kjøttsår hver gang jeg rørte på meg. Jeg måtte løpe og skynde meg, det var vondt, men ingen ville hjelpe meg. Jeg hadde dårlig tid. Det var også en stor glasspyramide og natt.

The Fox Cub by ~Khanran on deviant ART

akkurat sånn som vennen min, som nå står på skrivebordet mitt og ser på meg.

nå må jeg gi meg. skal sove. sunniva også.

shhh kristine.

Chatter

2009-10-30T02:49:00.001-07:00

Chatter
Originally uploaded by Khanran

fra kreta

2009-10-29T14:16:00.000-07:00

Operasjon Dagsverk

2009-10-29T07:08:00.000-07:00

Brr, nå har tåka virkelig lagt seg her. Det ligger et tjukt lag rundt huset her.

I dag samlet jeg og Elisabeth inn mobiltelefoner. Operasjon Dagsverk vet du! Vi har funnet ut av at det bor masse skumle eldre i Hamar by. De er redde, noen søte, noen skumle, det lukter rart av kåkene dems og de gjemmer seg i frykt for Halloweenbarn og utlendinger. I den første blokken ringte vi på øverst først. Det var en søt dame som svarte "Ja, bare kom opp dere!..... RGAGGRGRJGAAARRCCHH"

DET HØRTES UT SOM OM HUN VRENGTE SEG SELV :(

Hun gav oss en Motorolamobil da.

Så var det en annen skummel dame.. vi trodde ikke det var noen hjemme, men noen minutter etter at vi ringte på åpnet plutselig døra seg såvidt, og et skrukkete ansikt tittet ut gjennom glippen. Det oste en rar lukt ut gjennom døra, og det var ikke et eneste lys tent der inne. Hun hørte oss nesten ikke, og sa hele tiden "hvasadu? jeg hører så dårlig jeg. Nei, takk for hvada?". Hun hadde ingen mobil så vi sa "Ha en fin dag" og hun lukket døra.

Men så! Når vi gikk ut så vi en gardin røre på seg, og ut av mørket så vi øynene hennes glimte. Det samme skjedde tre kvarter etterpå, da vi gikk forbi igjen. Da løp vi.

Alt i alt; det er bikkjekaldt. Jeg har fyrt i peisen og skal kose meg resten av dagen. The end :)

Litt oppsummering og sånn

2009-10-28T09:28:00.000-07:00

Å, nå er jo kjempelenge siden jeg har vært her. Nesten lagt seg et tynt lag støv. unnskyld, jeg skal blåse bort :(

Så. hva har jeg holdt på med siden sist?

SAMMENDRAG here we go: (!!!)

I høstferien var jeg i Analipsi (på Kreta) sammen med mamma, Willy og Sunniva. Det var så kos som mulig går ann. De (klassen) kaller meg neger hver eneste gymtime. Det føles allerede så lenge siden, det er så rart.

Så var jeg på Desucon en eller annen helg. Det var koselig. Menneskene der er så åpne. Det ble litt rotete, men alt i alt var det kjempefint der.

Også var jeg hos Kristine nå i helga. Jeg hamstret litt iskaffe og vi var hos noen venner hun møtte på Desucon.

På søndagen dro vi på Musekonserten. Herregud så utrolig! Fantastisk lysshow! De klarer virkelig å være så overveldende som de gir uttrykk for å være. Sykt. Det var helt knall stemning. Jeg og Kristine hadde sitteplasser, men allikevel så stod vi og hoiet og hoppet sammen med de to ukjente ved siden av oss. Alle var så blide og oppjagde!

OGSÅ MØTTE VI THORBJØRN. heiThorbjørnhvisduleserdette!

For flere konsertbilder som jeg tok -> http://www.flickr.com/photos/khanran/sets/72157622665278724/

Høstferie

2009-10-02T10:44:00.000-07:00

Så herlig. Nå er det høstferie! I morgen må jeg pakke til Hellas. Så rattatakjedelig. Også til Hellas da gitt, uff. Virkelig ingen som vil bytte plass med meg? Hallo? Nei? Da får jeg bare LIDE meg gjennom en uke med varme og Sunniva, Mamma og Willy da.

Jeg har farget håret. Jeg likte det ikke, mamma gjorde det. Jeg vil ha tilbake den forrige fargen, men etterveksten strålte som en flystripe i hodet mitt. Ikke rart fluene surra slik rundt hodet mitt.

Nå ser jeg på en slem mann på Norge Rundt som propper i seg fersk sjokolade. Å HERREGUD JEG BLIR SÅ SINT PÅ HAM. Han spiser med munnen åpen og snakker mot meg.

Nå SPISER HAN MER. GI DEEEG.

Jeg skal truserøske ham.

Jeg er forresten litt stolt av meg selv; jeg løpte 3000 meteren på 13:31 minutter.

Repeaterbeater

2009-09-23T13:12:00.000-07:00

Skolen er slitsom for tiden, men jeg gleder meg skikkelig til høstferien nå.

MEN SE PÅ DETTE:::

Se! Himmel! Blodig fantastisk. Det er så bra. JeggledermegtilNovember.

haha, dette har blitt til en mewblogg.

2009-09-21T14:28:00.000-07:00

Gratulerer så mye med 33 år ( i går), Jonas Bjerre (:

2009-09-20T07:47:00.000-07:00

the world is flatsaywhat by ~Khanran on deviant ART

dancer by ~Khanran on deviant ART

bloods by ~Khanran on deviant ART

splatter by ~Khanran on deviant ART

Regnværsdag

2009-09-20T04:26:00.000-07:00

I dag regner det, så jeg har nå endt opp med å multitaske litt. For øyeblikket scanner jeg inn bilder mens jeg lagrer bokmerker fra de forrige dataene til mækken min. (mildt sagt er jeg fortumlet over hvor mange matsider jeg hadde i bokmerkene mine)

I går var det fint vær. Så da kjørte jeg motorsykkel for første gang! Det var gøy, selv om den harket litt (DET VAR IKKE MIN SKYLD. Motorklumpen er to år yngre enn meg). Jeg gjorde det kjempebra i følge Willy ((((:

2009-09-18T15:07:00.000-07:00

Jeg liker bilder.

spesielt fine bilder.

2009-09-18T00:29:00.000-07:00

Vi tente på peisen for første gang i går. Det er et veiskille, synes jeg, hvis du skjønner. Bladene på trærne begynner å sprenge.
Nå sitter jeg på biblioteket og må på do.

Jeg er ganske kortfattet nå.
Og ganske glad.
Det er bra (:

2009-09-15T11:56:00.000-07:00

Don't touch her there

She's blindfolded

She remembers on the bus

Into my heart, don't remember
Like you left us, without notice
Now you've come back
Like you left us, like you owe us
Into my heart

2009-09-13T23:18:00.000-07:00

we were surrounded by children with beautiful eyes.
and all the birds born this year
died in our arms

2009-09-13T12:09:00.001-07:00

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive nå. Kristine har vært på besøk i helga c: Vi har vært på Hamar martn. Det var kjempedyrt. 40 kroner for én tur? Fysjameg!

Så var vi i Sverige i går, og kjøpte masse godteri.

Jeg ser på en dokumentar om Yellowstone på nrk1. Og spiser sjokolade.

Jeg vil til Yellowstone. Spiller ingen rolle om jeg blir zoolog eller ikke. Jeg vil dit.

Jeg. Jeg. Jeg. Meg. Jegogmeg-blogging er så kjedelig.

http://www.flickr.com/photos/fordesign/399467281/

http://www.flickr.com/photos/leviathor/332510899/

2009-09-12T16:58:00.000-07:00

afternoon nap by ~Snovind on deviant ART

snooze by ~Snovind on deviant ART

2009-09-12T16:56:00.000-07:00

wild and young, we got seasick by ~Khanran on deviant ART

didn't want to wait by ~Khanran on deviant ART

chant by ~Khanran on deviant ART

maybe he's telling the truth by ~Khanran on deviant ART

macbook pro

2009-09-10T12:05:00.000-07:00

omgomg. I dag kom macen min flyvende til meg. Tusen takk Stein fra Budtjeneste, hvis det var det du het.

Nå skal jeg danse over grønne enger. Macbook Pro og Kristine forever and ever hjerthjertehjerte.

2009-09-08T10:18:00.000-07:00

2009-09-04T06:41:00.000-07:00

zorro by ~Snovind on deviant ART

storytellers by ~Khanran on deviant ART

2009-08-29T14:04:00.000-07:00

darling, you're so bright. maybe you're a stranger instead.

livshistorien

2009-08-29T14:03:00.001-07:00

2009-08-29T13:50:00.000-07:00

“We ate the birds. We ate them. We wanted their songs to flow up through our throats and burst out of our mouths and so we ate them. We wanted their feathers to bud from our flesh. We wanted their wings, we wanted to fly as they did, soar freely among the treetops and the clouds, and so we ate them. We speared them, we clubbed them, we tangled their feet in glue, we netted them, we spitted them, we threw them onto hot coals, and all for love, because we loved them. We wanted to be one with them. We wanted to hatch out of clean, smooth, beautiful eggs, as they did, back when we were young and agile and innocent of cause and effect, we did not want the mess of being born and so we crammed the birds into our gullets, feathers and all, but it was no use, we couldn’t sing, not effortlessly as they do, we can’t fly, not without smoke and metal, and as for the eggs we don’t stand a chance. We’re mired in gravity, we’re earthbound. We’re ankle-deep in blood, and all because we ate the birds, we ate them a long time ago, when we still had the power to say no.”

— Margaret Atwood

We Only Dream of What We Know

2009-08-29T13:32:00.000-07:00

Our dreams are frequently full of strangers who play out certain parts – did you know that your mind is not inventing those faces – they are real faces of real people that you have seen during your life but may not know or remember? The evil killer in your latest dream may be the guy who pumped petrol in to your Dad’s car when you were just a little kid. We have all seen hundreds of thousands of faces through our lives, so we have an endless supply of characters for our brain to utilize during our dreams.

link

2009-08-26T12:20:00.000-07:00

Jeg har fått bytte klasse til 1sth! Hei Elisabeth c:

Nå ser jeg på Porco Rosso og drikker sjokolademelk. Namnam.

2009-08-25T13:11:00.000-07:00

tip-toe waltz with me
that's worse you see
we could go

did you exist in that place
or was it just a space
herculean to fill

travel with me, i say
but don't push
the edge is sharp

quite suprised to know
was it all too big?

go and shout
you won't be found
cause your eyes are stitched

the cars go so fast
yellow lights dazzle
but no stars

we could go,
you know

2009-08-25T09:05:00.000-07:00

Uff, merker du at sommeren tar sine siste åndedrag? Hun har dratt med det siste toget som gikk, drar kanskje et sukk og sovner i en rar stilling. Regnet har holdt henne nede i bakken, det er slitsomt det. Nå står høsten på perrongen, med et melankolsk dog lurt smil og glipper kofferten med de gule bladene og kulden rett ned i gulvet.
Hun skulle tatt et senere tog. Hvorfor gikk det ingen senere tog? Jeg skulle ønske det gikk et senere tog. Høsten kunne sittet på en benk og lest en avis han fant i søppelbøtta så lenge.

Ikke at det er noe galt med høsten. Han er jo en kunstner med forkjælighet for varme farger.

Nå hører jeg på klimpringenstampingensyngingenorkestramusikken til Beirut. dududuu. Men det er ikke poenget. Jeg gleder meg til å besøke den greske sommeren i Analipsi med Sunniva, Willy og Mamma.

Jeg glemte hva det var jeg skulle si. Det er irriterende.
Nei, vent! Der kom det.
Isted leste jeg igjennom de eldste innleggene mine. Gøy å kjenne seg igjen, selv om det har gått en god stund siden den gang.

Nå høres det ut som om jeg har levd et liv alt.

Forresten så skal jeg bytte klasse, av diverse grunner. Skolen er fin den.

Jeg har et ønske. Kan noen si hei til meg? Jeg ser dere. Det tar ikke mer enn kanskje to museklikk og tre tastetrykk.

2009-08-19T11:13:00.000-07:00

she's so destroyed by ~Snovind on deviant ART

grashoppa by ~Snovind on deviant ART

solar berries by ~Snovind on deviant ART

tilbake til skolen

2009-08-19T09:10:00.001-07:00

En ting jeg ikke skjønner, er lesertallet mitt. Etter at jeg tryllet frem besøkstelleren i margen (--->) har den bare skutt opp i været. Tidligere hadde jeg en for hvert eneste besøk, men nå er det for hvert enkeltindivid. Aldri hadde jeg trodd at så mange personer leser/har lest/snublet innom bloggen min. Hvor dere kommer fra skjønner jeg heller ikke, for alle er som spøkelser som man bare.. _vet_ at er der, men som ikke avslører seg selv.

Katta er forresten fint og stort. Jeg begynte der på mandag.

Jeg har tørket støv av gitaren min og begynt å spille igjen. Se så fin hun er!

Jeg har også en ukulele:

Og vettu hva! I går var jeg innom butikken for å se etter cashewnøtter. Jeg fant så en pose som hadde gått ut sist måned, og fikk den søren meg gratis! 500 gram som egentlig kostet 78 kroner. Og de smaker aldeles nydelig.

Anbefalinger

2009-08-16T02:46:00.000-07:00

Jeg har en side/blogg jeg vil anbefale:

http://postsecret.blogspot.com/

Postsecret handler om at folk sender inn postkort, hvor de har skrevet ned en av sine hemmeligheter. Det varierer hvor dype de er, men det er noe fascinerende med å lese gjennom dem. De oppdaterer hver søndag.

Tre bøker jeg har lest i det siste, og vil anbefale. 1984 og Animal Farm er egentlig et must å lese. Du kommer ikke utenom de i det daglige liv, selv om du ikke er klar over det:

Både 1984 og Animal Farm er blitt filmatisert, her er Animal Farm:

http://www.youtube.com/watch?v=NZldlyeR8DU

Jeg har forresten begynt å legge inn bilder til dagboken jeg skrev i Tyskland c:

Fotografier

2009-08-16T01:15:00.000-07:00

Jeg er ingen flink fotograf, men jeg prøver, altså. I tillegg til tegnekontoen min på DeviantART, har jeg også en for fotografiene mine - www.snovind.deviantart.com

In a big, big way... by ~Snovind on deviant ART

Ballad of the Dead by ~Snovind on deviant ART

Denne tok jeg i Ravensbrück i sjøen hvor de dumpet asken av fangene. Den fløt foran oss under minnestunden og lette etter mat. Det var et spesielt syn, kan du si.

you forgot your glasses by ~Snovind on deviant ART

Bestemor!

tomatoes by ~Snovind on deviant ART

care. crossing. silentgaps.ful by ~Snovind on deviant ART

hear me out by ~Snovind on deviant ART

No More Stories/ Are Told Today/ I'm Sorry/ They Washed Away/ No More Stories/ The World Is Grey/ I'm Tired/ Let's Wash Away/

2009-08-15T14:06:00.000-07:00

Fy fader.
Det blir bare bedre og bedre og bedre og bedre. Sometimes Life Isn't Easy ♥

Jeg har bakt boller som ble rundstykker. Jeg kommer ikke til å nå langt :( eller så må jeg bare begrense den eksperimentale siden min.

Øyafestivalen og Mew!

2009-08-13T12:51:00.001-07:00

La meg fortelle.
Vi dro inn med busstogt-bane-t-banetrikk før vi fulgte strømmen inn til Øya (relativt tidlig, altså).
Vi tuslet litt rundt før vi så på åpningsshowet med Jaga Jazzist (gøy å se på trommissen) etterfulgt av Pony the Pirate på en annen scene. Så gikk og så på Bon Iver (De var flinke) før vi kjøpte oss mat. Vi kjøpte oss også den samme t-skjorten (mew engel på), pluss at jeg også kjøpte meg en av de nye t-skjortene og en hettegenser! De er så fine, jeg vil gro fast i dem.
Der møtte vi også på Mewkid (www.mewkid.blogg.no) og venninnen hennes. Jeg turte ikke si hei med det første, men hun var jo såklart kjempehyggelig så snart jeg klarte å hilse. Etterpå gikk vi over til Enga for å se på Band of Horses og kapre oss noen gode plasser foran.
30-20 minutter før de skulle spille, HAGLET det ned en regnskur. Kristine fløy og fant regnponchoer, så vi ble heldigvis bare halvbløte. Men vi stod i hele fire-fem timer i våte sko, men det gjorde ingenting til slutt. Fordi, vi klarte nemlig å klemme oss helt forrest inn til gjerdet til slutt.

Så stod vi der.
Når BOH gikk av scenen, kom det en mann med mewgenser og begynte å ordne med kabler og utstyr på scenen. Jeg tror det var Kasper i crewet til Mew. Det tok en time å vente til forestillingen begynte, men tiden fløy. Vi stod helt forrest, i midten.
Så kom de.
Åh, de var så strålende. Jonas sang så herlig. Han stod fem meter unna oss. De var virkelig i storform alle sammen. Jeg begynte nesten å grine flere ganger. Det var fantastisk. Helt utenomjordisk. Jeg mangler helt ord. Jeg er så glad jeg falt for dem. Jeg elsker dem. Man kunne ikke gjøre noe annet enn å danse og synge med. Men i løpet av de to første sangene kom det en solid vegg med fotografer foran oss og blokket alt som kan kalles utsikt.
Hjertet mitt hopper bare av å tenke på forestillingen. Nå kan jeg ikke fatte det lenger.
Jeg, har sett Mew?
Det var som en drøm du vil at bare skal vare og vare og vare.
Nå hører jeg og Kristine og Marte på Introducing Palace Players. Jeg klarer bare å tenke på gårsdagen. Det var så utrolig. Vi har hørt og sunget sangene dems hele dagen lang, nesten uten stans. Jeg er blitt forkjølet og har muligens en antydning til feber, men jeg vil bare tilbake til gårsdagen.

Neste gang Mew skal til Norge. Da er jeg der.

Bilder tatt med mobilen min:

Trykk på! Selv om det er dårlig kvalitet.

To bilder jeg fant på nett:

Kristine rakk å filme litt av 156 før kameraet døde:

2009-08-13T12:50:00.001-07:00

they keep moving
to
build the bricks
climb the sticks
till the last stone
tumbles over hedges
there's nothing left
cause the fire

it's burning

sore throats
can't put two
and two
together
never awake
but in dreams
they keep building

Norge o:

2009-08-04T09:35:00.000-07:00

HJEMME.

Jeg må bare fortelle at på flyplassen på Frankfurt fikk jeg en liten skål miso suppe og en tempura reke. Nam! Jeg blir så glad når jeg finner japanske spisesteder. Alexander liker Röyksopp forresten.

På flyet ble jeg sjekket opp av en afghaner. Jeg ble invitert til søsterens bryllup som holder sted i Nederland. Han spurte meg hva jeg syntes om ekteskap, om jeg hadde jobb, likte å drikke, om jeg likte svinekjøtt og fortalte om familien sin. Jeg tror han sa han skulle begynne å jobbe i et bakeri utenfor Oslo nå snart. Noen som vil ha nummeret hans? Han heter Josef, og liker Norge veldig godt.

Når jeg hadde hentet bagasjen min skyndte jeg meg ut til mamma.
Det er godt å være hjemme, selv om været er teit.

Dag 14

2009-08-03T13:35:00.001-07:00

Dårlig vær 8( Jeg gikk opp på en gård ovenfor oss sammen med pappa for å kjøpe is. Men de som bodde der var borte, så jeg kjøpte heller en liten en i den boden de har stående der. Vi var vitner til et møte mellom katt med bytte og en nysgjerrig vofs. Katta virket brydd og forsvant med hunden diltende etter seg.

Så var vi på et slags thermalbad. Vannet kommer fra underjordiske kilder, så det er fullt av mineraler. Også er det glovarmt, og tungt å svømme i. Senere fikk vi besøk, av onkel + fetter og stebesteforeldre og Julia. Fridolin (fetteren min) er jevngammel som meg, og insisterte på at jeg skulle vise tegningene mine. Onkel Klaus måtte også spurte ut da det begynte å regne, siden han hadde glemt å ta ned taket på Cabrioleen sin.

Jeg liker mozzarella veldig godt :)))

Dag 13

2009-08-02T02:25:00.000-07:00

høhø. I dag har jeg hamstret tyske ting. Milka, Kinder bonbons, Kinder Milchsnitte, Kinder Penguin, Milka sjokoladepulver (gleder meg til å prøve!), Brunch og en sånn trekantost (begge to er himmelsk gode).
Også kjøpte pappa gelatinsukker så jeg kan lage blåbærsyltetøy. Men han kjøpte i forholdet 2:1 x(
Noe som gjorde meg litt trist, er de nye seriene de har lagd av en tegneseriefigur jeg var kjempestor fan av.

Bibi Blocksberg

Nå er hun blitt hestejente! Jeg tror jeg griner. Hvorfor måtte de ødelegge henne med rodeo og firbeint hysteri? HEKS HEKS BORT MED ALT *ploff*
Sofie og Lily, niesene til Elke, har byttet plass med Julia nu. De er artige. Lily lurer på om alle i Norge bruker samme solbriller som meg, og mener at det selvfølgelig er snø og is nesten året rundt.

Dette har jeg spist nesten hver dag mens jeg har vært her. Mozzarella *smask*

I dag var vi og badet igjen. For mange folk. gnurr.
Forresten har de kjempesøte kattunger på en gård ovenfor oss. Og kalven så jeg sprette rundt sammen med en jevngammel venn for noen dager siden. Mødrene var litt skeptiske til meg, og hentet dem til seg og vasket dem konstant.

Dag 12

2009-08-01T00:42:00.000-07:00

WHEEEEY EUROPA PARK :DDD

Det var kjempegøy! Jeg kjørte masse ting, som den nye berg og dalbanen i Island (Europa park er delt opp i forskjellige europeiske land. Den skandinaviske delen har blant annet svingende vikingskip, fjordrafting, fisketing, en stavkirke og noe annet rart)
Men det som stadig vekk imponerer meg med Europa park, er hvor ryddig og pent og velstelt alt er. Plantene er som tatt rett ut fra et hagemagasin. Men det som imponerer mest er vel alle dekorasjonene. De har hentet ting fra Europa over, så alt er temabelagt. I Poseidon, som er en gresk attraksjon, er køområdet inn dit, dekorert med greske statuer. Veggene er malt så det skal _se_ gresk ut, og der hvor man setter seg inn i båten, er det som om du er i en mytologisk hule, med enorme statuer og alt. Utenfor i Hellasområdet, er det som om du går gjennom en gresk landsby. Helt naturtro. Jeg anbefaler alle på det sterkeste å dra dit 8)

Noe som er litt utrolig, er at niesen til Elke (som er ti år gammel), kjørte den verste berg og dalbanen av alle - Silverstar. Herre, det hadde jeg aldri trodd! Alexander ble sjalu fordi hun fikk så mye oppmerksomhet etter det, og ropte stadig vekk "MEN JEG KJØRTE POSEIDON!"
I hvert fall var vi der i gode ni timer.

Jeg vil tilbake 8(

Dag 11

2009-07-31T11:47:00.000-07:00

FU, Jeg klarte ikke lukke øynene i hele natt. Sov max to timer. Jeg forsøkte til og med å sette meg ut. Da ble jeg angrepet av en svær gresshoppe.
Men merkelig nok jeg var jeg helt opplagt resten av dagen. Var og badet med Alexander alene. Vannet var varmere enn lufta x( Men han er jo nusselig da, og flink til å svømme!

Også... har jeg tatt passbilder til nytt pass. Og gått tur, der jeg fant en frosk. Senere på kvelden var vi invitert til tanten min (og gudmor) til grilling, siden fetteren min ble seksten i dag. Den ene kusinen min er utrolig søt, forresten. Hun begynner i første dette året c:
Vi dro vel ikke før halv tolv, og jeg var ikke i seng igjen før halv to. ehe.

Dag 10

2009-07-29T13:43:00.000-07:00

Svømmebad er ikke noe gøy når de er så overfylte at man ikke kan bevege på armene, og i hvert fall ikke har plass til å svømme. Også var det en gruppe fjottete hollendere som satte seg så og si oppå meg >:U Han ene fyren skjøv stolen tre cm inntil min og slengte håndkleet slik at det havnet oppå stolen min. Grrrrrr. Vrede!

I Tyskland bugner det av såkalte Gästhauser, eller "gjestehus", om man oversetter det. Det er typiske tyske resturanter, bare at de er mindre, og som oftest er tradisjonelle bygninger i varierende størrelser. I dag spiste vi på Erlenbacher hütte, et slikt sted høyt oppi fjellet. Me like! Det er så koselig sted, vi drar alltid dit minst en gang når jeg er her. Etterpå kjørte Alexander, pappa og jeg med syklene ned igjen. 15 km faktisk!

Og nå fryder jeg meg. Gledesbobler! Mew har lagt ut sangen New Terrain på myspace! Om man spiller den av baklengs blir det til en ny sang som heter Nervous. Gjennomført, rett og slett. Hele albumet ligger allerede ute, siden det har vært lekk en god stund nå. Men jeg nekter å røre noe annet enn det Mew selv har lagt ut, inntil det faktisk kommer ut.

Dag 9

2009-07-28T12:12:00.000-07:00

I dag har jeg og Julia taslet rundt i Freiburg! Åh, det er så fin by! Bygningene er så flotte, jeg tror mange av dem som står der nå er fra 1800 eller tidligere. Også er det små bekker i kanten av alle gatene.
Jeg har i hvert fall kjøpt meg masse rart. Fant en butikk med masse "smarte" leketøy, puslespill, 50/60-talls nostalgikk, astronomisett, radiostyrte ting, byggselv sett og sånn. Der kjøpte jeg meg en liten mekanisk trekkoppting med sko, mintpastilleske og et munnspill. Jeg kunne ha raidet hele butikken!

Vi spiste i en slags hall/innendørs passasjegang. Det var små take-away boder både venstre og høyre og overalt, skikkelig kaos. Men jeg fant et japansk spisested og kjøpte meg en tofu-buddha 8)Restene tok jeg med meg hjem. Også fant vi masse rare nøtter og tørkede frukter! Tok med wasabinøtter, noen rare tyrkiske ting, tørket kiwi (nam!) og... apebrød! Sistenevnte klarer jeg ikke helt skjønne. Den ser akkurat ut som den bananen som har kost seg i vinduskarmen min i over et halvt år, men inni den er det steinharde røde frø, og den smaker skikkelig godt.

Sånn ellers har jeg kjøpt meg et luddestilig belte til 50 euro med norsk flagg på, en skjorte på en second-hand butikk, spisepinner, kinesisk mynt, katteanheng, et tyrkisk fint smykke (skal beskytte meg fra skumle hensikter og ting) og et lærbånd til mynten 8)

Og vet dere hva jeg virkelig synes burde dukke opp i Norge? Saftbutikker!
Vi var nemlig innom en liten Saftlädele, hvor vi kunne bestille diverse mixer, og de lagde det rett foran deg bak en disk full av frukt. Aw, dit hadde jeg ofte dratt innom.

Dette ble rot. BRYR MEG IKKE ((((: bilderbilder en gang når jeg kjem heim. har tatt masse.

Jeg gleder meg til fredag, da skal vi til Europapark. Wheee.

Dag 8

2009-07-27T12:29:00.000-07:00

Jeg blir frustrert av folkemengder x( Masse folk på svømmetingen igjen.

I dag så jeg et rart værfenomen. Jeg tok bilder, men stod ikke riktig så jeg fikk ikke så bra bilder.
Det var som om skyene pulserte over oss. Kantene var skarpe, men de beveget seg sakte som tiden i bølgelignende bevegelser.

se, sånn her:

Bare at de vi så var mer langstrakte (ikke jeg som har tatt bildet, men jeg kan legge ut senere)

Pappa spør meg alltid om hva alle andre gjør.
Folk forteller meg ting jeg alt godt vet.
Kattene maser hele tiden.
Det er litt plagsomt 8)

Dag 7

2009-07-26T12:09:00.000-07:00

Nu har det snart gått en uke siden jeg kom. Jeg finner meg selv tenke på tysk, det er litt rart. Når jeg var mindre tror jeg at jeg tenkte tysk 24/7, men ikke nå lenger.
Jeg må vise dere godterihyllene i matbutikkene her, det er hysterisk. VEGGER av store poser med alt mulig. Jeg skal prøve å huske å ta med kamera neste gang, altså. Bilder for alle dagene kommer senere, jeg må bare sparke meg i gang.
I dag (jeg hater å ramse opp slik. Både og lese og skrive det, gørr! Men jeg synes det er fint å ha til senere, så jeg kan huske det litt mer i detalje) var det penfint vær, så vi dro til svømmehallen litt utpå dagen. Alexander var helt rar og hes i stemmen etter gårsdagen, forresten. Hånda mi er nesten helt fin igjen, men jeg må fortsatt ete antibiotika.
I hvert fall var det helt gæli fullt med folk der. Virker av og til på slike dager at hele Kirchzarten + Oberried og alle hollenderne (som har breid seg over alle parkeringsplassene. Det er aldri ledig der! Alltid vært sånn óg) er der. To jenter satte seg rett oppå meg med badehåndklene sine og satt og spiste pommes og godteri i tre kvarter før de endelig gikk og badet >:U

Når vi kom hjem spiste vi (Mozarella og tomat er kjempekjempegodt) og jeg viste folk hvordan man kommer opp i trærne her. Elke, Pappa og Julia klatret. Litt rart å se pappa klatre, men han var raskest av alle tre.

Dag 6

2009-07-25T12:09:00.000-07:00

Nå har jeg vært vitne til min andre fødsel, tror jeg. I hvert fall til min andre kufødsel.
Hun stod alene ute på jordet, og pustet og gikk og la seg ned hele tiden. Man så kalven bevege seg inni henne! Hun strakte på hodet og var helt stiv i beina. Etter litt var hodet plutselig synlig. Hun presset mer, og kalven kom ut. Hele fødselen tok en god stund, men jeg stod og tok masse bilder som jeg skal se gjennom nå snart.

Sånn ellers har jeg og Julia vært alene hjemme i dag, siden de andre er i bryllup. Vi har gjort innkjøp, og bakt Linsertorte og lagd grønn tagliatelle med ovnsbakte gratinerte grønnsaker og saus (de to siste tingene lagde jeg helt på måfå)

Nå... sitter vi bare her, og ser på Le fabuleux destin d'Amélie Poulain. Hånda mi går det bra med. Den er innpakket, men jeg kan nå faktisk se knokene mine! FREMGAAAANG.
Dette her ble tørt.